廊坊—新华网河北频道
En nummerplan er en tilordning av serier av numre til et form?l. Innen telebransjen definerer nummerplaner hva som skal v?re tillatte format for telefonnummer og andre typer tele-nummer. Nummerplanen deler s? de tillatte nummerseriene inn i grupper og reserverer disse gruppene av numre for ulike teleoperat?rer og ulike bruksform?l.
Norge
[rediger | rediger kilde]Nummerplanene for det norske telenettet er utarbeidet i henhold til internasjonale ITU-standarder. De er ogs? underlagt en forskrift fra Samferdselsdepartementet.[1] Detaljene i nummerplanene fastsettes av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.[2]
For en oversikt over Norges viktigste nummerplan, Nummerplan for telefoni, ISDN og mobiltelefoni, se Nummerplan (E.164).
Historisk bakgrunn
[rediger | rediger kilde]I telefoniens barndom trengte man ikke avanserte systemer for ? tildele telefonummer. De manuelle telefonsentralene var sm?, slik at telefonnumrene gjerne var 2- eller 3-sifrede. Det fantes alts? veldig mange med samme telefonnummer (for eksempel ”27”) i Norge. Hvis man ville snakke med nr 27 i en annen by, oppga man byens navn og telefonnummeret. Operat?ren p? sentralen (”telefondamen”) visste da hvordan hun skulle koble opp samtalen frem til denne byen.
Da telenettet ble automatisert, hadde det veldig mye lavere intelligens enn telefondamene. Man m?tte derfor innf?re et system som gjorde at telenettet meget enkelt kunne koble frem (dirigere) en telefonsamtale til riktig abonnent i riktig by.
L?sningen ble ? innf?re en nasjonal nummerplan der man tildelte folk telefonnumre etter hvor de bodde i landet. Man la da inn dirigeringsinformasjonen forrest i alle telefonnumre. En periode var dette en tresifret kode (kalt retningsnummer) som man kun tastet foran numre utenfor eget n?romr?de. I dag (siden 1993) tastes i Norge samme telefonnummer uansett hvor man ringer fra, men dirigeringsinformasjonen ligger fremdeles i prinsippet forrest i nummeret. Numre som begynner med 4 eller 9 er mobilnumre, de som begynner med 22 er fasttelefoner i Oslo-omr?det osv.
Krav til en nummerplan
[rediger | rediger kilde]En god nummerplan m? tilfredsstille flere krav:
- Hovedkravet er ? legge til rette for at telenettet kan dirigere og taksere all teletrafikk p? en korrekt, enkel, rask og effektiv m?te.
- Det teoretiske antallet mulige nummer m? utnyttes p? en best mulig m?te. Det blir en stor samfunnsmessig kostnad hvis man slipper opp for nummer og m? legge om hele nummerplanen (slik Norge gjorde sist for telefoni i 1993).
- Telebrukerne skal enkelt kunne skjelne mellom ulike typer nummer og ringepriser, de skal for eksempel ut fra telefonnummerets form se om de ringer et n?dnummer, et mobiltelefonnummer, et gratisnummer eller et dyrt teletorgnummer.
Nyere endringer i norsk nummerplan for telefoni
[rediger | rediger kilde]For ? utnytte nummerplanen for telefoni best mulig, gj?r Post- og teletilsynet stadig justeringer i takt med samfunnsutviklingen. De viktigste endringene i senere ?r har v?rt ? tildele mobiltelefoni 4-serien i tillegg til 9-serien (?r 2000)[3] samt ? nekte mobiloperat?rene ? dele ut egne mobilsvarnummer for hver abonnent (?r 2006).[4]
En annen st?rre prinsipiell endring var omdisponeringen av den 8-sifrede serien 59 xx xx xx (?r 2006)[5][d?d lenke] og innf?ringen av den 12-sifrede serien 58 x (?r 2010)[6], begge for maskinelle samtaler (M2M).[7] Dette gjelder for eksempel automatisk str?mavlesing, der kontroll?rer tidligere dro ut og kontrollerte str?mm?lere.[8]
Serien 85 0x xx xx ble i 1998 introdusert for softphone-klienter og gitt til Telenor Nextel. Da kunne vanlige telefoner ringe opp et klientprogram p? datamaskiner, f.eks. Skype. Det var verdens f?rste nummerplan som reserverte nummerserier for et slikt form?l.[9]
Post- og teletilsynet har lagt ut en oversikt over nyere nummerplanendringer p? sin hjemmeside.[10]
Telekonkurransen utfordrer nummerplanen
[rediger | rediger kilde]Det fins i Norge i dag flere konkurrerende teleoperat?rer. For at konkurransen mellom disse skal fungere, m? det v?re enkelt ? bytte teleoperat?r. Ikke minst m? man kunne beholde sitt gamle telefonnummer selv om man bytter operat?r. Norske myndigheter har derfor bestemt at alle teleoperat?rer m? tilby dette, p? fagspr?ket kalt nummerportabilitet eller utportering av telefonnummer.[11]
Man kan alts? for eksempel beholde et mobilnummer i Telenors nummerserie selv om man blir Telia-abonnent. Telenettet har f?tt avanserte funksjoner som h?ndterer dette, slik at samtalen kommer frem til riktig operat?r.
Men en konsekvens av dette er at man ikke lenger kan se sikkert ut fra et telefonnummer hvilken operat?r det tilh?rer – det er blitt ?hull? i nummerplanens nummerserier.[trenger referanse]
IP-telefoni utfordrer nummerplanen
[rediger | rediger kilde]I dag er det ikke lenger mulig ? si med sikkerhet hvor et telefonnummer har geografisk tilknytning, fordi utstyr brukt til bredb?ndstelefoni enkelt kan flyttes fra sted til sted. Dette har skapt en del problemer for blant annet politi, brannvesen og andre n?dtjenester. De vet ikke lenger med sikkerhet hvor samtalen kommer fra ved ? se p? nummeret. Ved sammenkobling av telefonkatalogen og GAB-registeret som registrerer alle eiendommer og eiere, f?r AMK-sentralene opp eiendommens plassering n?r noen ringer 113.
Andre problemstillinger
[rediger | rediger kilde]I EU er det kommet et direktiv som sier at brukere av et telefonnummer m? ha bosted i landet som nummeret tilh?rer. Norge har som et av de f?rste land innf?rt dette direktivet. Dette gjorde blant annet at Skype m?tte trekke sin ?SkypeIn?-tjeneste som tilordnet et norsk telefonnummer til en hvilken som helst bruker av Skype.[12]
De tradisjonelle teleselskapene har ogs? bekymringer for hvordan slike nummerplaner benyttes, s?rlig med hensyn til terminering av samtaler og samtrafikkavtaler. Spesielt utviklingen innen mobiltelefoni, med st?tte for wifi (Wireless LAN) eller Bluetooth, i tillegg til vanlig GSM- eller CDMA-nett gj?r at tradisjonelle inntektsmodeller er i ferd med ? endres. Blant annet er dette synlig med introduksjon av Skype p? plattformer for mobiltelefoni. For nummerplaner vil dette si at verdien av disse er i ferd med ? endre seg, siden de gis under konsesjonsvilk?r og en del kostnader er knyttet til nummerplanen. De nyere telefonitjenestene over internett er fortsatt mye friere enn p? de tradisjonelle telenettene.
I USA er det mye diskusjon om innf?ring av ?tollmekanismer? for ulike typer datakommunikasjon som IP-telefoni, men ogs? fra enkeltleverand?rer som for eksempel Google.[13] Teleselskapene er oftest ogs? leverand?rer av bredb?nd til sine kunder, og kan oppleve datatrafikk som er i direkte konkurranse med tjenester p? sine egne datanettverk og telenett.
Se ogs?
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Nummerforskriften. Lovdata.no.
- ^ Ressurser: nummer. Post- og teletilsynet. Arkivert 21. januar 2012 hos Wayback Machine.
- ^ Norge mangler nummer. IT-avisen 19.1.2000.[d?d lenke]
- ^ Vedtak om innf?ring av ett felles svarernummer. Post- og teletilsynet 4.7.2006.[d?d lenke]
- ^ Endringer i nummerplan. Nummer for maskin-til-maskin kommunikasjon. Post- og teletilsynet 9.3.2006.[d?d lenke]
- ^ ?12 tall i nye mobilnumre. Dagens IT 8.6.2010.?. Arkivert fra originalen 15. september 2010. Bes?kt 13. mars 2011.
- ^ ?50 Milliarder mobilabonnementer innen 2020 Digi.no 12.7.2010.?. Arkivert fra originalen 15. juli 2010. Bes?kt 13. mars 2011.
- ^ Telenor skal m?le str?m for tre milliarder. Digi.no 15.5.2007.[d?d lenke]
- ^ Verdens f?rste nummerplan for softphone opprettet i Norge.
- ^ Liste over siste tildelinger av nummerserier i norsk nummerplan for telefon m.m. (E.164). Post- og teletilsynet 18. november 2009.[d?d lenke]
- ^ Innf?ring av nummerportabilitet i Norge. Post- og teletilsynets oversiktsside.[d?d lenke]
- ^ Skype trekker tilbake SkypeIn i Norge p? grunn av EU-regler. Arkivert 13. juni 2006 hos Wayback Machine.
- ^ Vince Cerf, en av arkitektene bak TCP/IP, forklarer Googles posisjon og utfordringer p? internett.